Tåke over sjøen

Til og med når det er hustrig og umildt ute vil matmor ut og ta bilder. Tåka er tjukk over sjøen og det er merkelig stille. Nesten ullent. Jeg skvetter i alle fall til ved den minste lille lyd. Matmor bare ler av at jeg hopper sidelengs, men hun hører tydeligvis ikke det samme som meg! Det knaker og braker i bakken, og underlaget i skogen føles stivt og rart ut, samtidig som det er merkelig fuktig. Nå er sikkert nøkken og huldra ute, hadde ikke forundra meg! Er ikke så glad i tåke jeg, men jeg er veldig glad i skogen, så jeg er bare lykkelig over at jeg får være med på tur.

Det er så vidt vi ser over til ande sia av sjøen, og skyene beveger seg fort over himmelen.

Herregud, hører du ikke det nede i bakken, matmor? Høres ut som det er noen småraringer der nede! Eller kanskje det er tæla som jobber seg ned i bakken?

Denne lille brygga kjennes da noenlunde trygg ut. Det er rart hvor stille det er..

Der! Hørte du den lyden? Den kom fra andre siden! Tror jeg da.. Kanskje det var huldra?!

Nei, fy fader, her tør jeg ikke være lengre, vi går da matmor!

Fastland! Her kan jeg posere trygt! Sjåpåmej!

Sniff sniff, spennende å følge et dyretråkk hjem! Noe annet å tenke på enn den skumle sjøen...